Referat fra Dommerkonferansen i Trondheim, 7. juli 2006



Tilstede: Terje Grandetrø, Anita Wilmann, Mari Gynnild, Ina Halsen, Carine Rodal Moe, Hilde Torp, Caria Næss, Rebekka Haga, Sunniva Tusvik, Emilie Mossevik, Maja Lønvik, Tale Bakken Ulfsby, Torunn Oddsen, Anja Andresen, Katrine Torp, Siw Hauge, Odd Aksel Oddsen Nannerud og Magnus Fossheim.

Dagsorden:
1. 3 omganger, 2 beste gjeldende
2. Båndføring
3. Korrigeringer
4. Maksimum antall hinder i banen
5. Første og andre omgang rett etter hverandre
6. Hoppe på fastbommen
7. Knekk i bane

1. 3 omganger, 2 beste gjeldende

Forklaring: Tidligere har det vært praktisert at kaninene i en klasse hopper tre omganger, der den dårligste omgangen ikke regnes med i sammenlagtresultatet(i tilfeller der det er fare for at pinner/sertifikat ikke blir utdelt, o.l.). Slik kunne kaninen dermed få pinner ved å hoppe 2+7+0, der kaninens sammenlagte resultat blir 2+0.
Skal ikke praktiseres lengre, da dette ikke er i tråd med reglementet. Det ble liten/ingen diskusjon rundt temaet, alle enige i avgjørelsen.

2. Båndføring
Generelle positive/negative tilbakemeldinger gies til fører etter at teamet har passert mål. Fører kan ta dommerens bemerkning mer seriøst hvis det gies under løpet, men dette skal ikke praktiseres da det er forstyrrende for konkurrerende team. Advarsler skal derimot gies under løpet.
Mange førere har en tendens til å ta dommerens bemerkninger personlig. Dommer har som ansvar å forklare best mulig for aktuelle fører hva som er ideell båndføring, og oppmuntre til forbedring. Dommere skal også se til at det ikke gies kun negativ tilbakemelding, det er flott for både nye og gamle førere å få både positiv og negativ tilbakemelding på sin føring og kaninbehandling.
Førerkurs kan gjerne arrangeres mer rundt i klubbene for å forberede og opplyse førerne mer før en konkurransene, og for bra oppfølging av båndføring og kaninbehandling. Det tilrådes å få nye hoppere til å se på noen treninger/konkurranser, for å se hvordan de mer erfarne førerne takler og fører sine kaniner.

3. Korrigeringer
Veteranklassens korrigeringer dømmes på samme måte som i middels.
Veiledning i kroket bane godtas til en viss grad. Hvis det er opplagt at kaninen skal skjønne hvor den skal gå, dømmes det korrigeringer. Hvis man ser at en fører gjentatte ganger gjennomfører handlinger som er for ”slappe” til å kunne kalles korrigering, men er begrunnet til å kunne kalles det, skal dommer si ifra at ”neste gang gir jeg deg korrigering”. Dette for at en fører/kanin ikke skal slippe unna med å ta nesten-korrigeringer.
Angående korrigeringer understrekes det at det ikke finnes noen maksgrense for hvor mange korrigeringer man kan få pr. hinder (Dvs. at det ikke skal dømmes kun èn korrigering per hinder.)
Istedet for umiddelbar utestengelse av kanin og fører der kaninen viser tydelig uvilje til å hoppe, kan det heller bemerkes av dommer at det kan være lurt å trekke kaninen. Dette for at føreren skal lære seg til selv å skjønne sin egen kanin, og se dens behov. Hvis føreren selv ikke klarer å innse dette, skal dommer ta ansvar ved umiddelbar utestengelse.
Når det dømmes under NM, kan det gjerne dømmes strengere korrigeringer enn på vanlige konkurranser. Dette for å skille gode kaniner og gode og selvstendige kaniner fra hverandre. En verdig NM-vinner er en kanin som kan fremstå som ideal-kaninen; selvstendig og modig.
Nye førere skal veiledes til å ikke lære kaninen sin til å bli avhengig av hjelp foran hvert hinder. Kaninen kan hjelpes så mye den vil i lett, uten å få korrigeringer. Dette blir imidlertidig et problem i de høyere klassene.
I tilfeller der tiden stoppes (uventede forstyrrelser for konkurrerende team), føreren tar opp kaninen, dommeren sier ”Tiden startes”, og føreren setter kaninen urimelig langt tilbake for å få skikkelig fart før neste hinder, skal dette regnes som korrigering. Teamet skal ikke få fordeler for at tiden har blitt stoppet.

4. Maksimum antall hinder i banen
Det har tidligere vært litt variabelt med hvor mange hindre det brukes i en bane, så lenge man holder seg over minimumsgrensen for antall hindre i aktuelle klasse. Det ble bestemt at det som står som minimumsgrense for antall hindre i reglementet, omgjøres til hvor mange hindere det skal være i en klasse, verken mer eller mindre.

5. Første og andre omgang rett etter hverandre
Forklaring: Det har tidligere vært praktisert at en kanin hopper første omgang og andre omgang rett etter hverandre, slik at føreren slipper å bytte kanin eller vente så lenge på å hoppe andre omgang.
Dette skal ikke praktiseres. Hvis det er svært få dommere/startende, kan det være minst 1 kanin mellom, men regelen skal følges så langt det er mulig. Det skal være en startliste med rekkefølge som skal følges, slik at førerne hopper jevnt over, og det ikke blir hoppet 1. og 2. omgang rett etter hverandre. Det er forbudt å gjennomføre en konkurranse der man hopper 1. og 2. omgang rett etter hverandre. En høyde / lengde skal gjennomføres helt (dvs. at alle skal hoppe x cm, deretter neste lengde/høyde og deretter neste lengde/høyde. En kanin skal ikke hoppe x cm., neste lengde/høyde og neste lengde/høyde rett etter hverandre, men alle i klassen skal hoppe den samme lengden/høyden før det settes opp til ny lengde/høyde.) Det kan gjøres eksepsjonelle unntak, f.eks. hvis man skal rekke et tog eller lignende.
Forholdene kan forandres utover i konkurransen, og det blir en fordel for de som har hoppet 1&2. omgang / alle lengdene/høydene i fint vær, fremfor de som kanskje har hoppet det samme i stygt vær, litt senere på dagen. Derfor skal 1. og 2. omgang rett etter hverandre ikke praktiseres. Ved behov kan man ta i bruk puljer, men da skal puljene være like store, for å skape mest mulig rettferdighet.

6. Hoppe på fastbommen
Sats innenfor 1 meter regnes som forsøk. Kaninen har lov til å være borti fastbommen (snuse etc.), men det regnes som forsøk hvis kaninen er borti fastbommen med labben. Hvis kaninen satser utenfor 1-metersmerket, treffer fastbommen og hinderet står, regnes dette som korrigering.
Husk å sette en synlig grense rundt banen, for enkelt å kunne se når kaninen evnt. er ute av banen (den løper vekk/stikker av når den hopper løst).

7. Knekk i rett bane
En bane kan ha kun èn knekk. Det skal ikke være noen hinder i selve knekken. Knekken kan legges i både U-sving og vinkel.

Disse vedtakene iverksettes umiddelbart.
Sunniva Tusvik, ref.



Til toppen!